Litt om oss. Navnet Accuro betyr: Ta vare på/ Take care
Hei, mitt navn er Cathrina Hell Lykke. Jeg kommer fra Trondheim, men flyttet til ett hus i Hedmark slutten av 2009. Her bodde jeg noen år, og fikk da dratt mye oftere på utstillinger og dyrket hobbyen min i større grad. Jeg flyttet så ett år til Oslo og jobbet der som daglig leder på en dyrebutikk før jeg ble gravid og da kjøpte vi oss ett lite småbruk i Hedmark. Vi (min mann, 3 sønner og dyr) bor nå i Åsbygda og stor trives her. Her har vi stort hus med 3 mål tomt og egen stall så hundene kan løpe hvor de vil :) Min mann Henry. Han er født og oppvokst i Vallset men bod i Oslo siden 2008 til 2013. Henry jobber nå i Maxbo Teknikk. 16 oktober 2013 fikk vi vår perfekte prins Marco, og den 15 Juni 2017 kom vår perfekte lillemann Matheo, Og så kom lille baby klumpen min Mino 7 Januar 2021 <3 Vi har dags dato 6 fast boende hunder hjemme (2 Boston Terrier, 1 Dvergpinscher tre Phalener). Kennelen min ble godkjent av NKK og FCI 2009
Jeg fikk min aller første hund i 6 års gave av min stemor og far. Dette var en Golden og hun het Carmen Sita. Hun var jeg på lydighets treninger med så ofte jeg klarte, men prøvde på 1 til 2 gang i uken. Hun var den første hunden jeg stilte ut på utstilling og jeg har enda premien vår fra den dagen av. Carmen var familie hunden vår og måtte bli der når jeg flyttet. Hun ble nesten 10år før vi måtte avlive henne pga hofteskader ++..Dette var da det verste jeg hadde vært borti . Si hade til noen som sto meg så nære alle disse årene. Det var tøft. Jeg hadde ''heldigvis'' Ayla og gråte på når jeg kom hjem. Det var en liten trøst, men smerten sitter enda i meg.
Da jeg ble konfirmert brukte jeg alle mine spare penger til og reise til Elverum for og kjøpe meg en mix mellom Rottweiler, schæfer og Dobermann. Hun het Ayla. Hun var den snilleste hunden noen gang hadde møtt. Jeg gikk alltid løs med henne og hun var super snill og lydig. Hun var med meg over alt. Skolen, jobb, hobbyer ja alt. Hun var ''halen'' min. Jeg ble dagligleder i en alder av 16 1/2 år i en dyrebutikk i Trondheim. Der var hun min maskot på jobb. Par år senere vart jeg med en oppdretter som var min kollega på utstilling. Der fikk jeg låne noen hunder og stille. Jeg fikk blod på tann selv og bestemte meg for og kjøpe en renraset liten hund. Etter mye lesing om raser, sett på, hilst på, endte jeg opp på Dvergpinscher eller Boston Terrier. Boston var veldig dyrt og jeg fant ingen som solgte denne rasen da jeg ville han hund. Jeg kom da over en dvergpinscher oppdretter i Danmark som ventet ett kull. Jeg tok kontakt og hadde da første valget på valp. 2 mnd senere fikk jeg mail med ny fødte valpe-bilder. Der jeg kunne velge. Det var 5 valper og alle var tisper. Valget var tøft, Men jeg sto mellom den minste som hadde rosa bånd og ei som var større med grønt bånd. Jeg skulle få noen dager og tenkte på, men dagen etter fikk jeg mail om den lille rosa ikke levde mer pga ei annen tispe hadde klart og kommet seg på rommet og skulle ta med valpen og hadde båret den feil så den døde. Da ble det enkelt og da ble det grønn. 7 uker senere dro jeg til Danmark alene som en 16 åring og kjøpte meg egen rasehund for penger jeg hadde spart. Valget kunne ikke blitt mer rett. Aimee er min første, den eneste og ''the one'' for meg. Hun har følget meg gjennom alt av utstillinger, avl, min fjordis tid, min ''bli voksen'' tid, flyttet fra blokk til hus til bofellesskap i Oslo. Hun har vært på flere fly turer en jeg kan telle, hun har blitt storesøster til tre, 2 bente gutter, hun har alltid akseptert alt og alle og har hele sitt liv sovet i min seng, vært med på ferier, og hun skal alltid ha meg i side-synet. Hun har alltid vært frisk, vært en sterk dame som har blitt Norsk og dansk utstillings champion. Hun er hele mitt liv og er min datter! <3. Hun er grunnlaget til Kennel Accuro.
Aimee's første kull (vårt A kull) kom det 3 tisper. Den ene beholde vi i kennelen og kalde Ayla. Etter min savnede mix. Min mix Ayla ga jeg bort til ei eldre dame i Alta når hun var 5 år. Jeg vet hun hadde det bra og fik mye bilder første året. Men etter det fikk jeg aldri mer tak i henne :( Jeg lurer enda på om jeg kunne klart og fått henne hjem igjen. Jeg ga henne bort fordi jeg var ''dum'' og trodde jeg gjorde det rette valget. Par år etter jeg fikk liten rasehund ble Ayla enda mye med. Alltid jobben osv. Men jeg dro på utstillinger vær helg og tok mye fly så hun ble alltid hjemme. Hun ble litt mye hund da jeg som en fjordis hadde 2 hunder 2 katter, bodde alene med x'en, jobbet og gikk skole samt dro bort i helgene. Så når jeg møtte denne damen og hun elsket henne tok jeg tøff avgjørelse men en som var rett der å da. Jeg vet om jeg bare hadde hatt henne gjennom det ene året der hadde hun enda vært her hos meg. :(
i 2009 kom min første etterlengtede Boston Nimra. Jeg hadde alltid ønsket meg rasen, og det tok ikke lengre en 1 mnd med Nimra før jeg måtte ha en Boston til, Adam. Boston er den snilleste, tøffeste, rareste rasen jeg har vært borti. Og dems personligheter sklir rett inn i min familie. Nimra er den snilleste hunden du kan tenke deg. Hun blir så glad når hun møter deg at hun kan godt velte deg over ende med den lille kroppen av en kule hun har. Hun vet hun ikke får hoppe. og er egentlig en rolig hund hjemme. Men hun blir så glad for og se folk at hele hunden ''kobles'' bare ut :P. Nimra er min første Champion hund. Hun er også Nordisk Junior og Nordisk vinner, Norsk , Dansk, Svensk, Nordisk Champion og MYE flere titler. Hun vet hvordan en utstilling fungerer og har også vært Mestvinnende hund via NKK og Norsk Boston Terrier Klubben Norge. Alle hennes avkom gjør det svært bra på utstillinger og de alle har fantastiske personligheter. Nimra er også min sønns favoritt hund. Han kan gjøre hva han vill med henne og hun tror alt er bre kos. <3 <3 R.I.P Nimra <3
Jeg har passet på mange forskjellige hunderaser gjennom årene og har god kjennskap til de aller fleste.
Jeg har bestandig hatt en veldig stor lidenskap for hunder og elsker alt som har med hund og gjøre <3 Mere info om oss kommer!!